Værvariasjon til glede og fortvilelse

I slutten av oktober og i begynnelsen av november kom det et voldsomt snøfall. Et gledelig snøfall, for kanskje skulle vi for en gangs skyld få en ordentlig vinter. Vinteren skal vare fra november til april, og den skal være hvit. I alle fall i mine øyne! Men snøen gikk fort over til regn. Vi var omringet av slaps, og det var ikke mulig å bevege seg ute uten å klissvåt. Etter vært tørket vannet opp, og vi fikk vår i november. Desember kom, og ingenting tydet på at vi skulle få en hvit jul. Ikke før i midten av julemåneden. Snøen kom sakte, men sikkert.

For tre dager siden snødde det voldsomt. Julesnøen la seg, og alt var bare fryd og gammen. Sent på kvelden gikk jeg og Pappa en liten tur på ca. 3 km. Da var det så kaldt at nordlyset kom fram, og danset for oss. Eller som faren min sa: "Det er englene som vifter med skjørtene sine." Dette var vel og merke på på turen til målet vårt. Da vi snudde for å gå hjem igjen hadde det begynt å snø igjen. Det var et fantasktisk vær å spasere i, både på turen fram og tilbake. Selvfølgelig tenkte jeg tanken hvor lenge kan dette vare. Da det dagen etter (altså i går) var 14 minusgrader, var jeg sikker på at julen kom til å forbli hvit. Men i dag regner det, det er to plussgrader, snøen tiner vekk og veiene er såpeglatte. Været er besværelig akkurat nå. Hvordan kan det gå fra å være til en fantastisk glede til en stor fortvilelse bare på noen små timer?