Hjemlengsel

Det er fem dager til jeg setter meg på et fly til Tromsø, og forhåpentligvis kan sette meg inn i lille-Peugoten vår å kjøre hjem kort tid etter at flyet har landet. Jeg vil hjem! Hjem til Mamma, Pappa, vennene mine, søstra mi og utrolig nok, Storsteinnes. Jeg har hjemlengsel, det er det ingen tvil om! Hadde noen fortalt meg om dette for et år siden ville jeg hånflirt, og nektet å trodd dem. Men ting forandrer seg. Jeg savner hjemmet mitt så mye at jeg skrev en kommentar om det til Studentradioen på forrige onsdag. Dette er den skriftlige versjonen:

Det er advent og jula nærmer seg. Jeg befinner meg femti mil hjemifra, og der har jeg ikke vært på seks uker. Jeg har rett og slett veldig hjemlengsel. Jeg savner foreldrene mine, søstra mi, vennene mine, hjemplassen min, utsikta fra bakketoppen jeg bor på og mye mye mer. Jeg får nesten vondt i meg når jeg prater med familien min i telefonen. Flere ganger har jeg latt hver å ringe til vennene mine, simpelt hen fordi jeg er redd for å bryte ut i gråt. Så mye savner jeg dem

Hvorfor jeg har sånn hjemlengsel, er vanskelig å skjønne. Jeg har det som plommen i egget. Klassen min er helt utrolig bra. Jeg har mange venner, og vi gjør noe sammen hele tiden. vi ser film, spiller spill sent på kvelden, jobber med studentmediene, går på besøk til hverandre og fester i ny og ne. Jeg har det så bra som jeg aldri har hatt det. Allikevel har jeg et savn. Jeg tror dette savnet har noe med årstida å gjøre. Det er mørkt ut nesten hele tida. Det er heller ingen snø som gjør dagen lysere.

Den kosligste tida i året, nemlig jula, er rett rundt hjørnet. Jula er familiens høytid, og adventa likeså. Kanskje er det derfor jef har så hjemlengsel. Jeg har aldri opplevd denne tida uten familien min. Det er fælt å høre at Mamma her bakt diverse julekaker, uten at jeg har kjent lukta i huset.

Heldigvis skal jeg hjem om litt over en uke. Da skal jeg vaske til jul, bake julekaker og møte vennene min. Jeg skal sove leeenge i godsenga mi. Og jeg skal kose meg med famileni tre uker. På den tida skal jeg klare å bli lei hjemmet. Da skal det bli godt å komme tilbake til Bodø.

Du kan høre kommentareren på www.studentkanlen.com. Skulle du finne på å lytte til den, vil jeg bare si ifra at jeg ikke gråter. Det var skuespillertalentet mitt som slo til (og det faktum at jeg var en smule forkjølet).