Godt nyttår

Med årets siste innlegg på bloggen vil jeg ønske alle kjente og kjære et riktig godt nytt år. Måtte 2007 bli et godt, innholdsrikt og begivenhetsrikt år.

2006 gjenstår det i skrivende stund bare minutter igjen av. Det har vært et innholdsrikt år for mitt vedkommende, et kontrastfullt år. Det gikk fra å være rimelig mørkt i årets første måneder, til at det siste halvåret var et av mine beste. Jeg har sluttet på en skole, og begynt på en annen. Fått nye venner, og mistet andre. Jeg har forlatt redet, og fløyet til Bodø. Jeg har hatt gleden (og sorgen) av to utrolige klasseturer, i Lofoten og Polen og Tyskland. Til syvende og sist så har 2006 vært et godt år. Jeg kom meg igjennom realfagene, samt eksamene i to av de. Det var med nød og neppe, men har ingenting å si lenger. Jeg oppnådde drømmen om å komme inn på journalistikkstudiet. Og jeg har kommet meg bort fra Storsteinnes. Og mye mye mer som jeg ikke orker å skrive om. Jeg skal ut å se på rakettene.

Godt nyttår, folkens!

Årests julegaver

Dette er gavene jeg fikk til jul i år. For en gangs skyld fikk jeg ikke en gave jeg ble misfornøyd med. Tantene mine har vært flinke i år. Selv om det er tanken som teller, så er det fint å få ting man ønsker seg. Stor takk for alle gavene, jeg må ha vært veldig snill i år. For de som ikke skjønner bildene legger jeg til en skriftlig gaveliste.

• Kaffesett m/en overraskelse i hver: Kopp hårstrikk, 3-pk øredobber, smykke, armbånd, hårnåler og enda et par øredobber (morsomt å pakke opp)
• Personlig konfekt (som forøvrig smakte fortreffelig)
• Blått hjertesmykke m/blomst og diamanter (såååå nydelig)
• Krølletang (JEII!)
• Pysjbukse (endelig)
• To par votter (ett fra hver bestemor)
• Halleluja-DVD (koselig)
• 300 kr (kommer alltid godt med)
• Telefon, Sony Ericsson K610i (rød sådan)
• Pepperkværn (som het Nissen)
• Nissedame (av den artige sorten)
• Isskål (eller i alle fall det jeg kommer til å bruke den som)

Handballreunion

I mine yngre dager var jeg en aktiv handballspiller. I dag var jeg på romjulstrening, eller veterantrening som vi kalte det. Man kan vel kalle det en reunion, selv om vi manglet en god del av de faste spillerene. I tillegg var spillere fra forskjellige årsklasser representert. Never the less, mange av disse spillerene har jeg ikke spilt sammen med på mange år, og det var utvilsomt morsomt å spille handball sammen igjen.

Favorittsporten vår ble utøvdd på høyt lavt nivå. Med dette mener jeg at mye god handball ble spilt med bra teknikk, godt overblikk, flotte skudd, men med lavt tempo og heller moderat forsvarsarbeid. Vi begynner å bli gamle. De færreste spillerene spiller fortsatt handball. Noen sliter med handballskader. Men vi var en gang det beste laget i Troms. Vi vant serien og turneringer. Vi var unektelig veldig gode. At ingen av oss ble oppdaget, er et mysterium!

Dagens trening kunne like gjerne vært i glansdagene, for enkelte ting har ikke endret seg i det hele tatt:

• Kristin har fremdeles et utrolig overblikk, og kan kunster de fleste andre aldri klarte å tilegne seg
• Hun er fortsatt like ugjennomtrengelig i forsvar
• Lotte har fremdelse egotrippen sin
• Mariell blir stadig mer lik Gro Hammerseng
• Inger Amalie er rå på streken
• Marthe har et fantastisk skudd
• Vi er god på kontringer
• Og uansett hvor artig det er å spille, så er det pausene som er de beste. De blir fremdeles tilbringt på tjukkasen, mens vi slarver i vei.

Det var en herlig kveld. 2,5 timer handball (med pauser) er ikke dagligdags lenger. Det var en kveld med STIL (storsteinnes idrettslag)!

Dødlige tilfeldigheter

Det er ikke hver dag det skjer noe spesielt på hjemplassen min. Der er heller ikke ofte noen blir drept her (heldigvis!). I går kveld skjedde begge delene. En kvinne i 60-årene ble påkjørt av en traktor. Jeg er sikker på at dette var en ulykke, men hva som egentlig skjedde vet vi enda ikke. Det som er sikkert er at det hele er svært tragisk.

Denne hendelsen fikk meg til å tenke på et annet drap som skjedde på Storsteinnes. Dette var et drap i ordets forstand. En kvinne ble knivstukket og drept, og det er nå ti år siden. Denne kvinnen ble drept av en som var ute etter medisinen hennes. Drapsmannen var psykotisk.

Disse hendelsene kan i grunn ikke sammenliknes. Den en var en ulykke. Den andre var et drap.
Allikevel ser jeg flere likhetstrekk med disse hendelsene. Den ene skjedde i 1996, den andre i 2006. Begge kvinnene ble drept på samme plass; på fortauet i sentrum. Det er kunn få meter mellom åsstedene. De var på samme alder. De gikk begge tur om kvelden, og de ble drept på omtrent samme tidspunkt på døgnet. I tillegg var disse kvinnene naboer.

Jeg finner disse likhetstrekkene nesten skumle. Det er mange av dem, men det er bare tilfeldigheter. Uansett, dødlige tilfeldigheter er skumlere, rarere og mer ubehagelig enn de ellers er.

Snø!

Så kom julesnøen:) Eller det er vel best å si at jeg tror at julesnøen falt i dag. Nå er det hvitt og vakkert!

Værvariasjon til glede og fortvilelse

I slutten av oktober og i begynnelsen av november kom det et voldsomt snøfall. Et gledelig snøfall, for kanskje skulle vi for en gangs skyld få en ordentlig vinter. Vinteren skal vare fra november til april, og den skal være hvit. I alle fall i mine øyne! Men snøen gikk fort over til regn. Vi var omringet av slaps, og det var ikke mulig å bevege seg ute uten å klissvåt. Etter vært tørket vannet opp, og vi fikk vår i november. Desember kom, og ingenting tydet på at vi skulle få en hvit jul. Ikke før i midten av julemåneden. Snøen kom sakte, men sikkert.

For tre dager siden snødde det voldsomt. Julesnøen la seg, og alt var bare fryd og gammen. Sent på kvelden gikk jeg og Pappa en liten tur på ca. 3 km. Da var det så kaldt at nordlyset kom fram, og danset for oss. Eller som faren min sa: "Det er englene som vifter med skjørtene sine." Dette var vel og merke på på turen til målet vårt. Da vi snudde for å gå hjem igjen hadde det begynt å snø igjen. Det var et fantasktisk vær å spasere i, både på turen fram og tilbake. Selvfølgelig tenkte jeg tanken hvor lenge kan dette vare. Da det dagen etter (altså i går) var 14 minusgrader, var jeg sikker på at julen kom til å forbli hvit. Men i dag regner det, det er to plussgrader, snøen tiner vekk og veiene er såpeglatte. Været er besværelig akkurat nå. Hvordan kan det gå fra å være til en fantastisk glede til en stor fortvilelse bare på noen små timer?

EM-mestre

Norge ble i dag EM-mester i handball for kvinner. Gulljentene slo Russland mot alle odds, og det uten Katja Nyberg og Gro Hammerseng! Jeg er søkkimponert. Det er bare å ta av seg hatten og bøye seg i støvet. For noen jenter!!!

Juleferie

Endelig fikk også Tv-gruppa juleferie. Nå her jeg vært hjemme en natt og en dag. Også kalt ett døgn! Det er herlig å være hjemme. Mammas brød er det beste i hele verden, jeg kan ikke få nok av det. Det var som å komme til himmelriket å sove i min egen seng, med mitt fantastiske teppe som sannsynligvis er like gammelt som meg. Å kunne sette seg i en bil å kjøre av sted var en befrielse. Tante sine julekaker smakte like godt som vanlig. Koslig var det å få besøk av bestevenninna mi, og det var godt å se familien igjen. Snø var det her også!
Men det var noen som var savnet under handballkampen som jeg så alene... Forøvrig vant Norge kampen 28-24 over Frankrike, og nå er vi i finalen!

Luciakos og pakking

Ann-Helen og Kari Anne

(Bildet er fra julebordet, fotografen er jeg usikker på hvem er)

I går hadde jeg og Ann-Helen verdens kosligste luciafeiring. Vi satt lussekattedeig før handballkampen der Norge møtte Makedonia. Deigen fikk heve under 1. omgang, ble bakt ut i pausen og etterhevde og ble stekt i løpet av 2. omgang.

Kampen var av den enkle sorten. Norge vant lett over en betydelig svakere motstander, men det betyr ikke at kampen var tappet for underholdningsverdi. Tvert imot. Norge fikk i gang spillere som har slitt, og det er ekstra artig å se at laget består av flere enn Gro Hammerseng. Det ble scoret mange kontringsmål, og Norge lekte seg til tider. I tillegg var Therese Pedersen som en levende vegg i 2. omgang. Tre mål slapp hun inn på 30 minutter, og bare 12 totalt. Respekt sier jeg bare.

Opplevelsen av kampen, og luciakvelden, ble forsterket av at vi koste oss med kaffe med kanel i og After Aight. Nam! Og etter kampen koste vi oss meg lussekattene og enda mer kaffe. Det var enda bedre. Tusen takk til Ann-Helen som tok initiativ for en fantastisk kveld. Selv om vi ikke er mange igjen på skolen, så kan vi ha det riktig koselig for det!

Da jeg kom hjem i 23.30-tida i går begynte jeg å pakke. Det holder jeg fortsatt på med. Pakking

og vasking. Jeg har klart å få alt jeg skal ha med hjem i en koffert, men den er utrolig stor da. Jeg lurer virkelig på hva den veier. Så var det bare å komme på hva det er jeg har glemt. For jeg har sikkert glemt å pakke en del. Enda har jeg god tid til å finne ut hva det er som mangler. Det er godt å tenke at om ett døgn så er jeg hjemme. Men det blir trist å se de siste to kampene i EM uten Ann-Helen.

Alene på SFJ

1. desember forsvant 2. klassingene. Fredag pakket radiogruppa nissesekken sin. Mandag var siste skoledag for avisgruppa. Nå er det bare vi som er igjen, Tv-gruppa som består av 11 studenter. Dagene går ikke i hundreogti for å si det slik. Tv-produksjonen går treigt, og det er i grunn ingen som er motivert til å gjøre en kjempeinnsats. Tre dager til må vi holde ut. Vi vil og hjem til jul! Det er ikke gøy å være alene igjen på SFJ når alle andre har dratt...

Hjemlengsel

Det er fem dager til jeg setter meg på et fly til Tromsø, og forhåpentligvis kan sette meg inn i lille-Peugoten vår å kjøre hjem kort tid etter at flyet har landet. Jeg vil hjem! Hjem til Mamma, Pappa, vennene mine, søstra mi og utrolig nok, Storsteinnes. Jeg har hjemlengsel, det er det ingen tvil om! Hadde noen fortalt meg om dette for et år siden ville jeg hånflirt, og nektet å trodd dem. Men ting forandrer seg. Jeg savner hjemmet mitt så mye at jeg skrev en kommentar om det til Studentradioen på forrige onsdag. Dette er den skriftlige versjonen:

Det er advent og jula nærmer seg. Jeg befinner meg femti mil hjemifra, og der har jeg ikke vært på seks uker. Jeg har rett og slett veldig hjemlengsel. Jeg savner foreldrene mine, søstra mi, vennene mine, hjemplassen min, utsikta fra bakketoppen jeg bor på og mye mye mer. Jeg får nesten vondt i meg når jeg prater med familien min i telefonen. Flere ganger har jeg latt hver å ringe til vennene mine, simpelt hen fordi jeg er redd for å bryte ut i gråt. Så mye savner jeg dem

Hvorfor jeg har sånn hjemlengsel, er vanskelig å skjønne. Jeg har det som plommen i egget. Klassen min er helt utrolig bra. Jeg har mange venner, og vi gjør noe sammen hele tiden. vi ser film, spiller spill sent på kvelden, jobber med studentmediene, går på besøk til hverandre og fester i ny og ne. Jeg har det så bra som jeg aldri har hatt det. Allikevel har jeg et savn. Jeg tror dette savnet har noe med årstida å gjøre. Det er mørkt ut nesten hele tida. Det er heller ingen snø som gjør dagen lysere.

Den kosligste tida i året, nemlig jula, er rett rundt hjørnet. Jula er familiens høytid, og adventa likeså. Kanskje er det derfor jef har så hjemlengsel. Jeg har aldri opplevd denne tida uten familien min. Det er fælt å høre at Mamma her bakt diverse julekaker, uten at jeg har kjent lukta i huset.

Heldigvis skal jeg hjem om litt over en uke. Da skal jeg vaske til jul, bake julekaker og møte vennene min. Jeg skal sove leeenge i godsenga mi. Og jeg skal kose meg med famileni tre uker. På den tida skal jeg klare å bli lei hjemmet. Da skal det bli godt å komme tilbake til Bodø.

Du kan høre kommentareren på www.studentkanlen.com. Skulle du finne på å lytte til den, vil jeg bare si ifra at jeg ikke gråter. Det var skuespillertalentet mitt som slo til (og det faktum at jeg var en smule forkjølet).

Ny blogg

Så har også jeg ordnet meg en ny blogg. Jeg heiv meg på bloggertrenden for noen måneder siden, da i form av et msn-space. Jeg har ingenting imot min forrige blogg. Den funket fint den, men jeg har nå gått hen å opprette en ny simpelt hen fordi jeg håper på å få flere kommentarer. Så dere er hjertlig velkommen til å skrive kommentarer til meg. Jeg trenger litt tid på å formatere bloggen min, siden jeg er ikke akkurat et teknisk geni. Men det ordner seg, vil jeg tro.

Jeg kommer til å bruke bloggen min til å vedlikeholde mine fire skriftspråk, altså bokmål, nynorsk, engelsk og tysk. Så ikke bli forbauset når jeg skifter språk. Jeg kan heller ikke love at grammatikken og alle ordene sitter helt som den skal i de tre skriftspråkene jeg ikke bruker daglig. I tillegg skal jeg legge ut litt bilder i ny og ne (derav navnet på bloggen), men jeg tror at min gamle blogg kommer til å stå for bildesamlinger fra større arrangementer.

Bloggen min handler i all hovedsak om meg. Siden jeg ikke er alene i denne verdenen, kommer nok andre og til å bli nevnt. Jeg kommer til å skrive om mine daglige gjøremål, tankespinnet mitt, undringer og hendelser som opprører meg/underholder meg o.l. Sannsynligvis kommer jeg også til å skrive en del om været, dessverre. Det er nemlig altfor mye vær i Bodø.