Om å forsove seg...

På rommet mitt har jeg blåe gjennomsiktige gardiner. Det er ingen vits å lukke for de om natta. Det vil for det første ikke stenge noe lys ute, og for det andre er det ikke noe lys å stenge ute. I dag våknet jeg uten noen vekkeklokke, noe jeg var rimelig fornøyd med. Det tok nemlig lang tid før jeg sovet noen timer tidligere. Men da jeg litt senere registrerte at det var lys ute, innså jeg at jeg hadde forsovet meg. Klokka må jeg ha slått av i så og si søvne.

Jeg hater å forsove meg. Jeg får dårlig samvittighet, for som oftes skulle jeg vært noen steder de dagene jeg forsover meg. Dagen blir generelt mye dårligere når starten ikke er optimal. Jeg får ikke spist frokost, dagens viktigste måltid. Det er ikke bra å forsove seg! Spesielt ikke når man har fotokurs, skulle tatt bilde av noe som forteller en historie og har deadline ikke så veldig lang tid etter at man våknet. Dette var ikke dagen for å forsove seg, men desverre gjorde jeg det... Svarte!