Hva tenkte jeg på?

Hva var det jeg tenkte på da jeg pakket kvelden før jeg flyttet til Bodø? Dette spørsmålet har jeg stilt meg selv flere ganger i ettertid. Jeg hadde utrolig mye rart med meg. Masse har blitt liggende urørt. Jeg har ikke engang tatt i noen av tingene jeg dro med meg!

Nå kan det vel sies at jeg pakket i et hattefokk, tida hadde plutselig løpt fra meg. Det var mange som jeg skulle si hade til, og jeg er heller ikke den som gjør ting før jeg absolutt må. I tillegg maste Mamma om at det og det kom jeg til å trenge, og jeg hadde jo ikke peiling. Bilen var overlasset fra bunn til topp da vi kjørte hjemifra. De var så vidt vi fikk igjen dørene, og jeg hadde ting på fange mitt og i dørken på passasjersiden.

Noen av tingene jeg knapt har rørt, har en viss nytteverdi. Bøkene og CD-platene opptar romplass i bokhylla mi. De er dekorative og unngår tomrom, noe som gjør at rommet mitt blir mer hjemmekoselig. Andre ting har opptatt plass jeg knapt nok har. Kommoden min er overfylt, det samme er skuffene på skrivebordet mitt. Klesskapet mitt har flere plagg jeg ikke bruker enn plagg som jeg faktisk bruker. Hvorfor jeg dro med meg klær jeg ikke bruker, er og blir et mysterium fro meg. De klærne kunne jeg ha latt bli igjen hjemme, der har jeg jo ikke klær lenger. Da hadde jeg jo sluppet å dra med meg så utrolig mye hver gang jeg skal hjem!

Dette rotet har irritert meg lenge, og nå har jeg endelig gjort noe med det. Jeg har lagt alle unødvendige ting i esker, det samme har jeg gjort med klær jeg ikke bruker. Eskene er nå på boden min, og venter på at jeg får besøk til våren av noen som kan ta de med hjem igjen. Når jeg først var i gang la jeg ting jeg ikke bruker av åpenbare grunner, som solkrem, i esker, og stuet de bort på boden til jeg igjen får bruk for dem.

Nå har jeg bedre plass, og ting blir lettere å finne. Jeg er storfornøyd!